1 år<3

Advarsel: nærmere 3000 ord, samt 11 sider på word. Men les hele!

1 år <3

12. Juni 2009 ble jeg sammen med Sebastian som bor i Bergen. Det er den dagen vi kysset vårt første kyss. Siden da har vi hatt ett avstandsforhold, og vi har faktisk hatt det mye bedre enn alle andre jeg vet om, som ett par.


Først tenkte jeg bare at jeg skulle linke til tidligere innlegg jeg har skrevet om han og dette, ta med noen utdrag og kommentere det. Og hvis det måtte være noe ekstra, kommer jeg sikkert til å skrive noe på slutten. (Så, Sebastian, det er VÅR feil om jeg blir oppe så lenge at jeg ikke rekker trening i morgen, men du er så klart verdt det. Edit: Eller sovner 3 ganger, med 3 timers søvn til sammen.)


"Finally home?"
15. Juni 2009
Utdrag:

"Har ikke helt kommet over helgen enda, har en liten følelse av at jeg aldri gjør det heller."

- Det er så absolutt sant, jeg har aldri kommet over den helgen. Og det er nå ett år siden. Jeg har bare blitt mer forelsket, og gått fra å være utrolig glad i han, til å elske han mer enn noe annet.


Etter dette tok det vel ikke mer enn en måned for meg å elske han, selv om jeg var livredd for å elske han ettersom han var så langt unna. Men det var han som viste følelser så å si først og fortalte hva han mente, og jeg endte opp med at jeg stusselig nok sa at jeg e-et han. (E står for elsker) Jeg turte ikke som sagt å si elsker, for jeg var redd for hva det kunne bety. Men jeg begynte ikke å skrive ordentlig én gang hver måned før vi hadde vært sammen i 2 måneder.


"Jeg elsker noen" 12. August 2009
Utdrag:

"Nå har det seg sånn at det er noen som er veldig judgemental når det gjelder avstandsforhold. I don't blame them, jeg er ikke akkurat favoritten selv. Men jeg har funnet ut at, hvis den personen er verdt det. Hvis den personen er vært alle de søvnløse nettene fordi man tenker på hvordan det ville vært, om bare avstanden hadde vært litt mindre. Hvis personen er verdt din egen fremtid i senere liv. Og alt selvfølgelig visa-versa, hvis personen er verdt det så kan det kanskje funke."



- Det fungerer hittil, og Sebastian er absolutt verdt avstanden. Jeg er glad for at jeg i det minste har han. Og avstanden kan jeg overleve en liten stund til.

Sebastian som kommenterte på det innlegget

"Bare din, for alltid"
sier:
"DU!!!
ER VERDENS SKJØNNESTE KJÆRESTE NOEN NOEN GANG KAN FÅ!!!!!OG GJETT OM JEG ER GLAD FOR AT DU KUN ER MIN, OG RESTEN AV LIVET!!!!
Elsker deg mer enn noe annet i hele verden gullet <3 :-*
Oss to for alltid<3 :-*"



"Litt forsinkelse" 13. September 2009
Utdrag:

"MEN hele poenget med dette innlegget var at min kjære minnet meg på noe sent i går, eller tidlig i dag. For 1 mnd og 1 dag siden så var det 2 mnd siden vårt første kyss. Med andre ord har Sebastian og jeg vært sammen i litt over 3 måneder nå. Han er bare verdens herligeste."



- Jeg skjønner ikke hvordan jeg greier meg så mye som jeg gjør uten han. Jeg er håpløs. Men man ser hvor forelsket jeg var når man leser den teksten, men jeg er faktisk mer forelsket nå.


"Jeg elsker han" 12. Oktober 2009

Utdrag:

"I den siste tiden har jeg prøvd å finne ut hvordan jeg skal fortelle dette til denne personen, men det har som regel bare endt opp med at jeg har brukt færrest mulig ord. Kanskje det burde fortelle meg at jeg ikke har ord for følelsene, at jeg rett og slett har blitt ordløs. Eller så kan det jo hende at det ikke finnes ord for det, men det vil ikke si at jeg ikke vil fortsette å forsøke å finne en måte å forklare det på."



-  Sebastian har svekket vokabularet mitt, det er egentlig så enormt, i hvert fall med tanke på at jeg kan 3 språk ganske flytende, og litt av alle andre, men ingen ord kan forklare det jeg føler for han. Ordene gir nesten ingen mening lengre. Det har bare ført til veldig mye repetering av samme ord for å oppnå en viss verdi.


Så kom det en periode hvor noen vet at jeg hadde en annen blogg. Faktisk en blogg jeg savner. Men det skar seg litt, så jeg endte opp med å slette bloggen i all hast, uten å tenke på at jeg i det minste måtte redde de innleggene jeg hadde skrevet om Sebastian og meg. Men jeg har fortsatt noe jeg la ut på halvt-årsdagen vår. Noe Sebastian hadde skrevet. Han er så herlig. Han sier han hater å lese, og at han ikke er flink til å skrive, men enda skriver han ting til meg og lager sanger, ikke minst. Jeg kan ikke si annet at jeg har falt for sjarmen han, totalt.


12. Desember 2009

" Til Skjønningen min<3

Jeg er ikke så god å skrive, men det er ikke poenget her heller.
Poenget er at i går hadde vi halvtårsdag  pus<3
Ergo, har jeg hatt et halvt år på å finne ut hvor mye du betyr for meg, hvor høyt jeg elsker deg, og hva du er for meg.
enda har jeg ikke funnet ut av hvor mye (men det er mye), hvor høyt (men mye høyere enn du tror), men vet at du er mitt alt, og at det vil du alltid være uansett hva som skulle skje.
Hvor mye jeg savner deg, velger jeg å ikke se på.
Vi kommer til å møte mye motstand, det er ikke å stikke under stol, men avstanden mellom er kanskje den største vi motstanden vi har akkurat nå.
Folk begynner å tro at jeg har klikket, eller har et msn forhold eller noe sånn.
Noen tror t.o.m. at jeg har funnet deg opp.
Men vet du hva? Heng de.
For meg er du, og forholdet vårt, realistisk som bare det pus<3
Om vi skal lære å takle noe vennen, så er det det å takle alt.
vi skal klare oss, uansett hva folk tror, uansett hva folk mener, uansett hva som skjer, og uansett hva.
Du er den eneste for meg pingvinen min, og det er så betryggende å vite at jeg kan gå til deg når det er noe<3.
Hadde egentlig tenkt å spille inn sangen din og sende til deg, men fant ut at jeg heller ville synge den til deg en gang du sitter foran meg med de skjønne øynene dine<3
Liker egentlig ikke å planlegge framtiden, men er det en jeg vil flytte sammen med, gifte meg med, få barn med, og ikke minst dele resten av livet med, så er det deg.
Vi har til og med funnet navn på ungene jo. <3
Du er engelen min, og om jeg skulle miste deg en dag, så vil ingenting kunne gjøre det godt igjen. La oss håpe det aldri skjer, også lever vi resten av livet sammen.
Deal?
Jeg elsker deg mer enn noe annet i hele verden pus<3
mitt alt for alltid<3

Når avstanden ikke skiller oss, kan ingenting gjøre det

Din Sebastian
"

-  kke sant jeg har verdens beste kjæreste? Har ikke mer å si til det.


Men det tok ikke lange tiden før Sebastian greide å overtale meg igjen til å blogge igjen, jeg måtte bare finne et navn. Og siden det var takket være han at jeg blogget, så bestemte jeg meg for at han skulle velge ut navn til bloggen, og da ble det ambla, og jeg liker det.


"7 månderer med Sebastian" 12. Januar 2010
Utdrag:

"Det er vel derfor han har blitt det mest dyrebare i mitt liv, og det er hvorfor det er så viktig for meg at han har det bra og at jeg prøver så godt jeg kan å "være" der for ham. Men vet du hvordan det føles å ikke greie å fortelle hvor mye en person betyr for deg, fordi du rett og slett ikke har ord for det? Man blir nesten oppgitt over seg selv, man føler seg håpløs.. Fordi man vil at personen skal vite disse tingene, men så greier man ikke å fortelle det fordi man ikke har ord for hvor store følelsene er."

-  Men jeg har faktisk aldri gitt opp håpet, den dag i dag som dere nå har lest, har jeg fortsatt problemer med å fortelle han hva han betyr for meg. Men jeg slutter jo aldri å prøve.


"Kjæresten min" 12. Februar 2010
Utdrag:

"Vi har tross alt vært sammen i 8 måneder nå. Mest av alt er det på grunn av han, fordi hadde han ikke vært den personen han er, hadde jeg gitt opp for lengst. Med han greier jeg bare ikke å gi opp, tanken på det får meg til å ønske å ta selvmord. Han er alt for meg, jeg blir vel nærmest hysterisk hvis jeg ikke har hørt fra ham på 24 timer og ingen vil se meg hysterisk. Jeg vil bare at han skal ha det bra, det at de rundt meg begynner å tvile på om jeg er psykisk stabil når jeg ikke hører fra ham, er en annen sak.Det driter jeg litt i så lenge jeg har han."

- Hva kan jeg si, alt står det, og det gjelder fortsatt. Han er mitt alt.


"Elsker deg Sebastian <3" 12. Mars 2010
Utdrag:

"Altså, jeg vil rett og slett ikke dele han med noen. Og jeg vil heller ikke miste han.
Han er lykken min, og det skal ikke mer enn til enn at jeg hører stemmen hans før jeg er nærmest overlykkelig."




- Jeg er enebarn, og har alltid vært flink til å dele, men har aldri likt det. Men denne gangen er jeg ikke flink til å dele og det tror jeg alle har skjønt, det skjer bare ikke at jeg deler han med noen, da drar jeg heller til fengsel for mord. Og de siste ukene har det vært stemmen hans som har sørget for at jeg ikke har nådd helt bunn enda.


"Ti er mindre enn tre 10<3" 16. April 2010

Overskriften her var litt tricky, det var mange som ikke skjønte den, men jeg fant det faktisk opp selv, jeg syns jeg var kreativ der ass. Men jeg kan forklare. 10 står for antall måneder vi har vært sammen, og <3 er ett hjerte som skal symbolisere kjærligheten min for Sebastian, men det er også en matematisk ting, hvor man sier 10 er større enn (<) 3. Ti er krokodillen som spiser 3 tallet, men i dette tilfellet er 10 mindre enn <3. Get it?

Utdrag:


"Nå har det seg sånn at jeg har vært sammen med Sebastian i 10 måneder og 4 dager. Herre gud, når jeg sier det sånn så virker det utrolig lenge for min del. Faktisk så har jeg aldri vært sammen med noen så lenge, mest fordi jeg er spesiell og sær og merkelig, men krever mye. Syns litt synd på Sebastian sånn sett, men han klager ikke så mye at jeg er for urolig for at jeg skremmer han med min usedvanlig sære personlighet. Men det er jo ikke bare meg heller da, gutter jeg har vært sammen har hatt en tendens til å være noe lunde fucked opp i hodet, til en viss grad, eller noe i den stilen. Det jeg prøver å si er at Sebastian er perfekt.

Greit, så finnes det kanskje ikke noe som er perfekt, men jeg er perfeksjonist, jeg vil ha det så perfekt som mulig, og fordi Sebastian er den personen som kommer nærest perfeksjonisme, så er det kanskje ikke rart at jeg elsker han så høyt som det jeg gjør. Tingen er det at jeg ikke bare elsker han, jeg er forstsatt forelsket i han. Nyforelsket. Det er få som forstår det, men det har seg slik at hver dag finner jeg en ny ting jeg elsker ved han."




- Det er kanskje litt mye å ta to avsnitt som utdrag, men det var det som måtte til for å kunne forstå sammenhengen. Trenger jeg å kommentere noe? Jeg er fortsatt nyforelsket i han, 2 måneder etter.


"Hjerte (warning, noe internt til en viss grad)" 12. Mai 2010
Utdrag:

"Så takk Sebastian, rett og slett for den du er. Hva ville jeg gjort uten deg? Jeg ville sikkert ikke vært den jeg er i dag i hvert fall, det er jeg ganske sikker på. Men til en viss grad liker jeg bedre den jeg er i dag, en mye mer ærlig person rettet mot meg selv i hvert fall, enn det jeg har vært tidligere. Og nå skal jeg være ærlig med dere, selv om det ikke er så vanskelig, siden dette er noe alle vet, men jeg elsker Sebastian. "


- Jeg kjenner at hjertet mitt stopper litt opp bare jeg leser igjennom alt det jeg har skrevet, tårene kommer nesten frem for å bekrefte at han er alt for meg.


Til slutt vil jeg fortelle dere hvordan vi ble sammen. Jeg tror jeg aldri har skrevet om det så vidt jeg husker.


For ett år siden, på den samme datoen, 12. Juni, var jeg i Tønsberg, eller Stokke som det egentlig heter der. Jeg hadde gledet meg lenge, som en lite unge faktisk til å se Sebastian igjen, det var det flere som var klare over.

Det var fredag, og jeg gikk rundt med Mia på BCC, Brunstad Conferance Center i Stokke. Hjertet mitt banket som bare det fordi jeg ventet kun på å få møte Sebastian igjen, og se det utrolig sjarmerende smilet. Og utenfor resepsjonsdisken møtte vi på han, samt to andre. Og jeg må le litt når jeg husker på det at han nektet å møte meg halvveis for en klem, så jeg måtte gå helt bort til han. For en dust. Men det var verdt det, for det var én av de beste klemmene jeg vet om.

Så snakket vi, og jeg kan ikke helt ærlig si at jeg husker hva vi snakket om, men det var nok mest sannsynlig random ting. Og senere var det mye frem og tilbake, altså jeg kjenner andre folk enn bare Sebastian og jeg var nødt til å få gjort andre ting også.

Senere nærmet tiden seg Mudo Galla, som er et show hvor mange viser hva de kan, Taekwondo, Hapkido, Wushu og mye mer. Før dette var jeg i hytten (vi bodde i hytter), til han ene fra klubben vår og tok en øl før vi dro dit, ikke det at det var lov til å komme inn påvirket, men det dret vi litt i.

Og jeg ville jo egentlig at Sebastian skulle komme og sette seg sånn... VED SIDEN AV MEG.. Men nei da, han satte seg 5 rader lengre ned. Så jeg sendte meldinger til han gjennom showet i stedet. Tingen er det at der var det så mange mennesker at det var latterlig.

Så jeg dro tilbake ned til hytten til han andre, hvor jeg så fant ut av at jeg ikke hadde peiling på hvor kortet mitt lå og fikk helt panikk, så jeg fartet rundt og prøvde å finne det. Jeg måtte jo først finne Gaute, eleven min som hadde nøkkelen til hytten min, som satt oppe i spisesalen og spiste.

Etter mye løping frem og tilbake viste det seg at kortet mitt egentlig lå i hytten til han andre, så til slutt dro jeg opp igjen i spisesalen og leverte nøkkelen til Gaute igjen. Og i det jeg går inn i heisen og snur meg ser jeg en mørkhåret, høy gutt løpende mot heisen. Jo da, det var Sebastian. Jeg var andpusten og overlykkelig.

Vi gikk bare rundt, jeg ville ikke dra tilbake til den hytten, og etter det jeg skjønte var han ikke så interessert i å komme tilbake til de han var med. Han tok til og med hånden min, og så holdt vi hender. Hele greien er veldig klisjé, typisk romantisk kjærlighetshistorie, men jeg fortsetter. Og etter å ha gått rundt ganske lenge endte vi opp ved stranden. Hvor han satte seg oppå en søppeldunk og holdt rundt meg mens vi snakket frem til han nesten datt av den. Er ikke alltid like lett å være fokusert vel.

Så etter en time tenker jeg, satte han seg på betong veggen som var ikke var så alt for høy. Eller hva det enn var mens jeg fortsatt stod. Ok, scenario: rett ved vannet, ikke så langt unna sand og strand, sent på kvelden, hvor man så vidt ser stjerner. (Eller var det i hodet mitt?..) Til slutt ser vi hver andre i øynene, kommer nærmere og nærmere frem til vi møtes i et fantastisk kyss.

Jeg kunne ikke tro det. Jeg hadde faktisk lovet meg selv at jeg ikke skulle la det skje, jeg hadde jo blitt såret nok fra før av, og visste at jeg allerede var forelsket i han fra før av. Faen, hva har jeg gjort!.. Men det eneste jeg greide å tenke på var at jeg måtte ha ett kyss til. Og enda ett, og 100 til?


Til Sebastian

Vi har vært sammen ett år nå. Og du har vært sammen med nok jenter nå, og jeg har vært sammen med nok gutter. Fra og med det kysset har det alltid vært deg, ingen andre, kun oss. Jeg skal ikke si så mye mer nå annet at jeg elsker deg. Jeg vet du vet det, men jeg får aldri sagt det nok.

Takk for at du fanget meg, du er alt for meg.

Her ser man faktisk ringen jeg fikk av han, den på ringefingeren. Den er bare litt sånn ikke ordentlig plassert? Hvis dere skjønner hva jeg mener.

Daisypath Anniversary tickers

Sebastian + Ann-Mari = Sant siden:

12. Juni 2009 - Første kyss

12. Juli 2009 - 1 måned

12. August 2009 - 2 måneder

12. September 2009 - 3 måneder

12. Oktober 2009 - 4 måneder

12. November 2009 - 5 måneder

12. Desember 2009 - Halvtårsdag 

12. Januar 2010 - 7 måneder

12. Februar 2010 - 8 måneder

12. Mars 2010 - 9 måneder

12. April 2010 - 10 måneder

12. Mai 2010 - 11 måneder

12. Juni 2010 - 1 år

<3

Elsker deg Sebastian<3





Dette, kommer jeg mest sannsynlig til å angre på en eller annen gang.. Feks, fortest mulig, rett etter at jeg legger det ut. Men jeg har bestemt meg nå. Jeg er noen lunde fornøyd, med tanke på at jeg ikke har sunget på ganske lenge. Enda det høres helt crap ut på pc-høytalerne mine. Ja, jeg har så lys stemme når jeg synger og ja jeg har en skikkelig skjør stemme.
Underneath your clothes. Why? Fordi det er en sang jeg hørte mye på da jeg var lengst vekke fra Sebastian, en sang som forklarer ganske godt hvordan jeg har det med han.
(Ps, jeg likte ingen av karaokeversjonene som var der ute så jeg måtte ha Shakira i bakgrunnen, men ikke våg deg å få noen fantasier Sebastian!)





Edit: Jeg endret på nesten alle spørsmålstegnene som var ment som anførselsteng, til anførselstegn.

2 kommentarer

Nickitza <3

12.jun.2010 kl.22:02

awiii :D <3 (sånn liten btw: skuffet over at du ikke valgte en av de sangene jeg foreslo altså :O )

ambla

13.jun.2010 kl.13:07

Nickitza: Jammen, jeg skulle ikke ha de sangene til det, den sangen nå var helt sånn spontant...

Skriv en ny kommentar

Ambla

Født og oppvokst i Bærum og bor i Drammen området nå, men er opprinnelig fra Kroatia. Har kjæreste i Bergen som betyr alt. Trener Taekwondo og er instruktør. Noe annet? - amribic@live.com

Daisypath Anniversary tickers
bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits