Faktisk min første gang i Bergen

Da skal jeg vel fortelle litt om helgen og sånn da. Egentlig er det litt tungt for meg, men samtidig går det fint fordi jeg vet at noe av det samme kommer snart til å gjenta seg. Jeg liker bare ikke hvordan togene ser ut i sommer. Grr.

Uansett, på fredag stod jeg opp tidlig. Grunnen til det var rett og slett fordi jeg skulle til en begravelse, eller det heter vel egentlig bisettelse. Det var utrolig trist og tungt på samme måte som det ble gjort på en veldig fin måte. Men huff, jeg liker det virkelig ikke når folk dør. Ikke det at det er normalt å like det, men det tar ganske hardt på meg for å si det sånn.
Etter at jeg kom hjem måtte jeg pakke det siste jeg trengte for å ta den laaaange togturen til Bergen. Ok, jeg var ganske heldig som fikk vindusplass og ingen ved siden av meg, men gud så kjedelig tog er i x antall timer. Grr!(Igjen.)

Anywhoooo, til slutt kom jeg frem til Bergen, jeg og den knirkete kofferten min.(Den fikk litt dårlig behandling på av flypersonell på flyplassen i Danmark.) Og jeg gikk nærmest kappgang frem til jeg så en høy gutt med veldig hvite sko, altså Sebastian. Og la meg fortelle dere, det er ikke så veldig lett å overfalle noen som er større enn deg når du har koffert altså, men det ble heller et overfallskompromiss fra begge sider.
Også fikk jeg også møte moren til Sebastian for første gang, og jeg er veldig glad for at hun er så koselig for ellers kunne det blitt skummelt, men hun er jo kjempe grei.

Da vi kom hjem lagde vi nachos og satte på ekkel film. Kjempe kombinasjon! Endte selvfølgelig opp med at vi skrudde den av, for den var bare ekkel rett og slett, og la oss senere fordi det var ganske sent egentlig. Kjæresten min er så logisk, har filmer han selv syns er ekle, smart kjære.
Dagen etter var gutten blitt mann, altså voksen, 18 år. Og ironisk nok var det han som vekte meg, men jeg har allerede fortalt litt om den dagen her.

På søndagen stod vi opp litt senere, spiste frokost/lunsj, etterfulgt med kake. Så dro vi ut i solen og spiste en is. Og etter hvert dro vi hjem igjen hvor jeg hørte på yndlingsartisten min spille gitar. Spør du meg virket halve dagen helt idyllisk, helt frem til jeg måtte dra. Dra til Drammen igjen liksom, liker det ikke. Hatet det faktisk. Jeg liker meg på vestlandet. Selvfølgelig liker jeg meg hvor enn Sebastian er, men samtidig er det noe spesielt ved det stedet, det minner meg nesten om barndommen min.

Tenk det da, at du får ett lite tilbakeblikk til barndommen din hvor alt var så bra, så poff må du reise vekk fra det. Ok, det er ti ganger verre bare fordi Sebastian er der nå, men det er den eneste måten jeg greier å forklare det på. Hvordan det er å måtte dra fra noen som betyr så mye, som igjen er så langt unna, men jeg drar jo snart tilbake.

Verdens peneste øyne<3 

Innlegget KUNNE blitt mer rotete, men bare aksepter det som det er.
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ambla

Født og oppvokst i Bærum og bor i Drammen området nå, men er opprinnelig fra Kroatia. Har kjæreste i Bergen som betyr alt. Trener Taekwondo og er instruktør. Noe annet? - amribic@live.com

Daisypath Anniversary tickers
bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits